Slik velger vi kamera og stativ som tåler en dag på lokasjon

Utgangspunktet: alt skal bæres, og alt skal stilles opp raskt

Når jeg skal forklare hva vi bruker på kurset, starter jeg alltid med bæreavstanden. Et oppsett som fungerer fint i et rom med bord og stikkontakt, kan bli en plage når du går tjue minutter fra parkeringsplassen med alt på ryggen. Derfor handler utvalget vårt om kompakte kameraer og stativ som du faktisk orker å ha med deg, og som du kan stille opp på noen få minutter.

Jeg har jobbet med planlegging og overlevering lenge nok til å se hva som går galt. Folk kjøper ofte utstyr ut fra hva det kan gjøre, ikke ut fra hvor lett det er å bruke når fingrene er kalde og lyset skifter. Vi snur det rundt: først bestemmer vi hvor og hvordan du skal filme, så velger vi utstyret som passer. Kameraet er bare ett ledd i en kjede som også består av stativ, feste, plate og bæremåte.

• Vekt på hele oppsettet, ikke bare kameraet
• Tid fra sekk til opptaksklar
• Hvor mange håndgrep som trengs

Kameraklassen vi jobber med i undervisningen

På kurset bruker vi kompakte speilløse kameraer og små videokameraer som kan holdes i én hånd og pakkes i en liten sekk. Vi går ikke inn på merker, for det viktige er egenskapene: en brukbar skjerm som kan vinkles, en håndterbar meny, et batteri som rekker en rimelig stund og en jack for ekstern mikrofon. Mangler en av disse, får du problemer senere i kjeden.

Vi lar deltakerne prøve flere kameraer i samme oppgave, slik at forskjellene blir tydelige i hendene og ikke bare på papiret. Mange er overrasket over hvor mye bedre de liker et lett kamera med enkle knapper enn et tyngre med mange funksjoner. Et kamera du slipper å lete i menyene på, gir deg bedre opptak enn et du aldri helt behersker. Vi anbefaler å legge faste innstillinger på et par minnebanker.

• Vinkelbar skjerm og inngang for mikrofon
• Menyer du finner frem i uten å tenke
• Batteri som kan skiftes uten verktøy

Stativet er halve jobben

Et stativ skal stå stille i vind, på skrå grunn og på glatte gulv, og samtidig være lett nok til at du tar det med. Det er en vanskelig balanse, og vi bruker mye tid på den. Vi viser hvordan du senker tyngdepunktet, hvordan du setter beina ulikt på ujevnt underlag og hvordan du bruker sekken som lodd under sentersøylen når det blåser.

Jeg ber alltid deltakerne stille opp stativet to ganger: først rolig, så mot klokken. Forskjellen på de to forsøkene viser hva som mangler av rutine. Vi øver også på å felle sammen uten å klemme fingre og på å sjekke at kameraplaten sitter fast før du slipper taket. Det høres småtteri ut, men det er ofte der dyre opptak ryker. Et kamera som havner i bakken, ødelegger mer enn dagen.

• Beina i ulik lengde på skrå grunn
• Vekt i bunnen av stativet ved vind
• Kontroll av plate og skrue før du slipper

Hurtigfeste og hode: små detaljer som sparer minutter

Et godt stativhode med hurtigplate sparer deg for mye tid, men bare hvis du bruker det riktig. Vi lærer deltakerne å montere platen på kameraet hjemme, slik at den alltid sitter der, og å merke posisjonen så kameraet havner i balanse hver gang. Da slipper du å justere frem og tilbake på stedet med publikum eller kunde som venter.

Vi gjennomgår også forskjellen på et fluidhode og et enklere kulehode. Fluidhodet gir myke panoreringer, men veier mer. Kulehodet er lett og raskt, men krever øvelse for rolige bevegelser. Vi anbefaler ikke ett fremfor det andre for alle; vi viser hva hvert av dem passer til, og lar deg velge ut fra hva du skal filme. Mange ender opp med ett i sekken og lærer seg å bruke det godt.

• Plate montert på kameraet på forhånd
• Merking av balansepunkt
• Valg av hode etter type opptak

Metoden: bygg oppsettet i samme rekkefølge hver gang

Det vi egentlig lærer bort, er en rekkefølge. Stativet først, så hodet, så kameraet, så mikrofon og til slutt strøm og kabler. Gjør du det likt hver gang, merker du raskt hvis noe mangler, og du trenger ikke tenke over hva som kommer neste. Rekkefølgen står også på sjekklisten du lager selv i løpet av kurset.

Vi øver på å bygge opp og ned på tid, men ikke for å jage deg. Poenget er at hendene lærer mønsteret slik at hodet kan brukes til bildet, lyset og personen foran kameraet. Etter noen runder går det mye jevnere, og feilene flytter seg fra utstyret til valg du tar bevisst. Det er den utviklingen vi ser etter, og den holder lenge etter at kurset er over.

• Stativ, hode, kamera, mikrofon, strøm
• Samme rekkefølge ned som opp
• Sjekk av bildet før du starter opptak

Det vi ikke lover, og det vi ber deg prøve først

Vi selger ikke utstyr og leier det heller ikke ut, så ingen av rådene våre er skjult salgsprat. Du kan komme med det du har og lære å bruke det bedre, eller bruke kurset til å finne ut hva du bør kjøpe senere. Mange sparer penger på å vente med innkjøpet til de har prøvd noen alternativer i praksis.

Prøv selv før du bestemmer deg: ta stativet ut i en vanlig skråning, sett opp kameraet og gå en runde rundt det. Står det stødig? Kan du justere høyden uten å løsne alt? Klarer du å pakke det ned med én hånd? Svarene sier mer enn en anmeldelse. Har du et konkret oppsett du er usikker på, kan du ta det med deg til en samtale om kitkonfigurasjon.