Slik pakker vi ryggsekken før en opptaksdag på lokasjon
Henrik Solberg viser hvordan sjekklisten blir til, hvilken rekkefølge utstyret pakkes i, og hva som skjer med listen etter hver tur. Et blikk inn i det praktiske arbeidet.
Listen kommer før sekken
Når kursdeltakerne ber om en titt bak kulissene, viser jeg dem aldri utstyret først. Jeg viser dem arket. Pakkelisten er det første vi lager, og sekken kommer frem først når listen er skrevet ut og lagt ved siden av den. Det høres omstendelig ut, men det er raskere enn å lete etter en manglende kabel på et tun i Vestfold mens lyset forsvinner.
Listen bygger vi i tre deler: det som bæres i hånden, det som ligger i sekken, og det som skal bli igjen i bilen eller på stedet. Hver del får sin egen kolonne. Under hver kolonne står små ruter som krysses av to ganger, én gang ved pakking og én gang ved hjemreise.
Midt på høsten legger jeg alltid til en linje øverst: tørkeklut og pose til regn. Det er et lite eksempel på at listen ikke er ferdig for godt, men en levende tekst som følger årstiden.
- Tre kolonner: hånd, sekk, igjen på stedet
- To avkrysninger per punkt: ut og hjem
- Årstidens ekstra linje øverst på arket
Rekkefølgen i sekken
Sekken pakkes som en bok som skal leses bakfra. Det du trenger sist, havner nederst, og det du trenger først, ligger øverst eller i ytterlommen. Stativet festes utenpå eller langs ryggplaten, fordi det er lett og lang, mens tunge ting som batterier og ladere ligger nær ryggen så tyngdepunktet holder seg stabilt over mange hundre meter gange.
Kameraet pakkes sjelden i hovedrommet. Det får en egen polstret lomme som er lett å nå, slik at du kan ta det opp uten å tømme sekken på bakken. Mikrofon og hodetelefoner ligger sammen, for de brukes alltid sammen, og kablene rulles løst, aldri stramt, så de ikke knekker ved kontaktene.
Jeg ber deltakerne øve på dette hjemme. Pakk, bær sekken rundt kvartalet, og merk hva som skurrer. Noe skurrer alltid, og det er akkurat poenget med øvelsen.
- Tunge deler nær ryggen, lette ytterst
- Kameraet i egen lomme som er lett å nå
- Kabler rulles løst for å spare kontaktene
Et reservelager som ikke vokser
Den vanligste feilen er å pakke redsel. Man tar med to av alt, og så veier sekken tjue kilo og blir stående hjemme neste gang. Vi snakker i kurset om hva som faktisk bør ha en reserve: batterier, minnekort, en kabel til hodetelefonene og tape. Resten stoler vi på uten sikkerhetsnett.
Jeg bruker en enkel regel. Hvis en ting stopper hele opptaket når den svikter, får den en reserve. Hvis den bare gjør jobben litt tyngre, får den ingen. Et ekstra stativ hører derfor ikke hjemme i sekken, men et ekstra batteri gjør det alltid.
Reservene har sin egen pose med tydelig merking, slik at de ikke blandes med brukt utstyr. Det er en liten vane som sparer mye grubling halvveis ut i dagen.
- Reserve bare til det som stopper opptaket
- Egen merket pose for reservene
- Ikke pakk av redsel, pakk etter regelen
Transport i bil, tog og på sykkel
Sekk eller kasse avhenger av hvordan du kommer deg frem. Til tog og lange gangstrekk fungerer ryggsekken best, mens en stiv kasse passer når du kjører bil rett til stedet og skal bære kort. Mange av deltakerne våre bruker begge deler, og lar listen avgjøre hva som flyttes fra den ene til den andre.
I bil lærer vi å legge utstyret lavt og stabilt, med myke ting rundt kameraet og aldri løst i bagasjerommet. På vinterføre og glatte høstveier flytter alt seg mer enn man tror. En stropp eller et ekstra håndkle holder det i ro.
På sykkel er målet å få vekten ned og bak. Jeg har sett deltakere komme ruslende til oppmøte med skjev rygg etter en halvtimes tur, og det er en dårlig start på en lang opptaksdag.
- Sekk til tog og gange, kasse til bil
- Legg utstyret lavt og surr det fast
- Sykkel: vekten lavt og bak
Det som skjer med listen etterpå
Når dagen er over, tar vi frem listen igjen. Vi krysser av det som kom hjem, og noterer det vi savnet eller ikke brukte. Det siste er like viktig som det første. Et punkt som er uberørt tre turer på rad, flyttes eller fjernes, og listen blir slankere uten at noe viktig faller ut.
Vi skriver også en linje om stedet: hvor strømuttaket var, om vinden var verre enn ventet, hvor lett det var å parkere. Den linjen blir verdifull neste gang noen skal til samme sted, og er første steg mot en ordentlig overlevering til den som skal betjene oppsettet.
Versjonene datoer vi med enkel nummerering, ikke med store ord. Liste 1, liste 2, liste 3. Etter et par måneder ligner den mer på deg enn på malen du startet med.
- Kryss av ved hjemkomst, ikke bare ved avreise
- Fjern punkter du ikke har brukt på tre turer
- Skriv en linje om stedet til neste gang
Hva du kan gjøre denne uken
Du trenger ikke noe spesielt utstyr for å begynne. Ta frem det du har, legg det på et bord og skriv ned hver gjenstand på et ark. Del arket i tre kolonner og pakk sekken etter rekkefølgen over. Bær den en runde, og skriv ned hva som skurret.
Det neste steget er å bestemme hvilke tre ting som aldri kan glemmes, og å plassere dem øverst på arket. For de fleste er det batteri, minnekort og lydkabel. Merk også hva som alltid blir med i bilen når du kjører selv, og hva som må bæres.
Prøv deretter å pakke om kvelden før en tenkt opptaksdag, ikke om morgenen. Rolig pakking gir færre glemte ting enn hastverk, og du får tid til å rette opp det som ikke stemte.
- Skriv ned alt du eier av opptaksutstyr
- Velg tre ting som aldri kan glemmes
- Pakk kvelden før, ikke om morgenen
En god pakkeliste er ikke et sikkerhetsnett for dårlig planlegging, men en vane som gjør planleggingen synlig. Den gir ro i sekken, ro i bilen og ro ved første opptak. Start enkelt, rett den etter hver tur, og la den vokse i takt med erfaringen din. Etter noen måneder vil du pakke nesten uten å tenke, og det er da listen gjør størst nytte.
Les også
-
01
Sjekkliste for batteriplanen før du bestemmer deg for oppsettet ↗
Før du kjøper batterier eller pakker sekken: gå gjennom disse punktene for å finne ut hvor mye strøm en opptaksdag faktisk krever, og hva du bør ha i reserve.
-
02
Hva «befaring» egentlig betyr når du skal filme på lokasjon ↗
Befaring er et ord som brukes mye i filmbransjen. Her forklarer jeg i vanlige ord hva det er, hva du ser etter, og hvorfor ti minutter på stedet sparer deg for mye bry.
-
03
Lys i høstmørket: slik får du pent lys på lokasjon ↗
Dagene blir kortere og lyset skifter fra time til time. Henrik går gjennom hvordan du bruker dagslys, reflektor og en liten LED-lampe til portretter og intervjuer de nærmeste månedene.
Henrik Solberg
Hovedinstruktør, kamera og stativHenrik har jobbet med video på lokasjon siden 2012 og underviser i kameravalg, stativoppsett og pakking.