Vind i mikrofonen: hvordan Kari fikk ren lyd ved fjorden

Utgangspunktet: et intervju som druknet i støy

Kari meldte seg på kurset i begynnelsen av høsten. Hun lager korte filmer for en liten lokal forening og hadde nettopp spilt inn et intervju på en brygge utenfor Tønsberg. Bildet var fint, men lyden var ubrukelig. Vinden la seg som en jevn rumling over stemmen, og i bakgrunnen hørtes biler fra veien like bak.

Hun kom til oss med opptaket på en minnebrikke og spurte om det gikk an å redde det. Svaret var nei, ikke på ordentlig. Det vi kunne gjøre, var å gå gjennom hva som hadde skjedd under opptaket, slik at neste dag ute ble annerledes. Det er stort sett slik vi jobber: vi starter i det som faktisk gikk galt.

Hva vi fant da vi lyttet gjennom opptaket

Vi satte oss med hodetelefoner og hørte på opptaket sammen. Kari hadde brukt mikrofonen som satt på kameraet, omtrent en og en halv meter fra den hun intervjuet. Det betyr at mikrofonen plukket opp like mye av omgivelsene som av stemmen. Hun hadde heller ikke hatt på seg hodetelefoner under opptaket, så hun hørte aldri hva som ble tatt opp.

Dette er en vanlig situasjon. Man ser på skjermen og stoler på at lyden følger med. Men lyd lar seg ikke kontrollere med øynene. Første lærdom for Kari var enkel: uten hodetelefoner vet du ikke hva du har, og da er det for sent når du sitter hjemme.

• Mikrofonen satt for langt fra stemmen
• Ingen kontroll med hodetelefoner under opptak
• Ingen vindvern på mikrofonen
• Vei og trafikk rett bak den som snakket

Plassering først, utstyr deretter

Vi øvde på plassering i kursrommet før vi gikk ut. Marte, som underviser i lyd, viste at det viktigste du kan gjøre er å flytte mikrofonen nærmere munnen. Halvert avstand gir en tydelig forskjell i hvor mye stemmen hever seg over bakgrunnen, uten at du trenger å røre et eneste nivåinnstilling.

Kari fikk prøve en mikrofon på stang, holdt like utenfor bildekanten og rettet mot den som snakket. Hun merket raskt at armen ble sliten og at stangen helst bør støttes mot kroppen eller festes på stativ. Vi snakket også om å stille intervjuobjektet slik at ryggen mot veien dempet noe av støyen, i stedet for å la ansiktet vende mot den.

Vindvern og valg av sted

Neste steg var vind. En skumgummihette hjelper litt, men i friluft ved vann trenger du et ordentlig pelsvern, og du trenger å gjøre noe med stedet. Kari lærte å kjenne etter hvor vinden kom fra og å velge en krok ved en vegg eller et bygg der det var le.

Vi gikk en befaringsrunde langs havnen og lyttet med hodetelefoner på alle stedene, uten å filme. Det tok ti minutter og viste at brygga hun hadde brukt var det dårligste stedet i området. Bak et lagerbygg fant vi en plass hvor vinden nesten forsvant og trafikken ble dempet. Lytting på forhånd ble en fast vane hos henne etter dette.

• Bruk pelsvern, ikke bare skumgummi
• Lytt gjennom hodetelefoner før du bestemmer sted
• Finn le bak vegg eller bygg

Det andre forsøket

Noen uker senere filmet Kari intervjuet på nytt, denne gangen med mikrofon på stang, pelsvern og hodetelefoner på hodet hele tiden. Hun ringte etterpå og fortalte at hun hadde hørt en bil komme og stoppet opptaket til den var forbi. Det hadde hun ikke gjort første gang, fordi hun ikke hørte den.

Opptaket var ikke perfekt. Det var fortsatt litt sus fra vannet, og ett sted hadde hun rukket å bevege stangen slik at stemmen skiftet kvalitet et sekund. Men stemmen var tydelig og kunne brukes uten reparasjon. For henne var det forskjellen mellom en film hun skammet seg over og en hun kunne vise frem.

Det vi tar med oss som instruktører

Karis sak er ikke uvanlig. De fleste som kommer til oss med dårlig lyd har ikke dårlig utstyr, men har ikke hatt en rutine for å kontrollere lyden mens de filmer. Utstyret hun brukte andre gang kostet ikke vesentlig mer enn det første.

Det som endret seg, var rekkefølgen: velg sted med ørene, plasser mikrofonen nær stemmen, beskytt den mot vind, og lytt hele tiden. Vi bruker nå en kort versjon av denne rekkefølgen som innledning når nye deltakere øver på lyd for første gang, og Kari har gitt oss lov til å fortelle historien hennes.