Vanlige feil med batteriplan på opptaksdagen og hvordan du unngår dem

Feilen som koster mest: å gjette strømbehovet

De fleste som kommer på kurs hos oss har sluppet strømmen midt i en opptaksdag minst én gang. Årsaken er nesten alltid den samme: de har pakket det de har, ikke det dagen krever. Et batteri som holdt en hel kveld hjemme, holder ikke nødvendigvis en dag ute, for du slår kameraet av og på, bruker skjermen mye, og står og venter mens lyset endrer seg.

Jeg lærer bort en enkel regel: skriv ned hva som trekker strøm, hvor lenge hver ting går, og legg sammen. Kamera, mikrofon med fantomstrøm, lampe og monitor har hvert sitt forbruk, og det står som regel oppgitt i bruksanvisningen. Regnestykket tar ti minutter og erstatter mye frustrasjon.

Mange hopper over dette fordi det virker kjedelig. Men det er nettopp her opptaksdagen vinnes eller tapes, lenge før du har stilt opp stativet.

• Skriv opp alt som trekker strøm
• Anslå timer i bruk, ikke timer på stedet
• Legg til en trygg margin oppå summen

Å stole på prosenten i stedet for kapasiteten

En vanlig feil er å se på batteriprosenten og tro at den sier noe om hvor lenge du kan filme. Prosenten forteller bare hvor mye som er igjen i den enkelte cellen akkurat nå, og den faller ujevnt, særlig mot slutten. Et batteri på tjue prosent kan gi opp raskere enn du venter, spesielt når lampen går samtidig.

Bedre er å tenke i brukstid. Ta tiden på hvor lenge ett fulladet batteri faktisk holder med ditt eget oppsett, og bruk det tallet i planen. Gjør testen hjemme, med samme innstillinger som du skal bruke ute.

Da vet du at ett batteri gir for eksempel godt over en time med opptak, og du kan regne baklengs hvor mange du trenger. Det er en dag mer pålitelig enn gjetning, og det gjør også overleveringen enklere, siden den som tar over oppsettet får et konkret tall å forholde seg til.

Kulde, høst og batterier som gir opp for tidlig

Nå om høsten merker vi det tydelig på kursdagene ute: batterier tåler kulde dårlig. Når det er kjølig og fuktig, faller kapasiteten, og et batteri som virket fint i bilen kan melde tomt etter kort tid på stedet. Mange tror det er feil på batteriet, når det egentlig er temperaturen.

Løsningen er enkel. Oppbevar reservene i en innerlomme eller nær kroppen, og ta dem fram når du trenger dem. Et batteri som har gått kaldt og blitt varmet opp igjen, kan ofte gi litt mer, så ikke kast det som tomt i første forsøk.

Planlegg også for at du bruker mer strøm når du står stille og venter, for skjermen lyser og kameraet står på. Det er lettere å legge inn en ekstra margin om høsten enn å avbryte et intervju fordi strømmen er borte.

• Hold reservebatterier varme i lomma
• Ikke dømm et kaldt batteri for tidlig
• Regn med økt forbruk når du venter

Ladere, kabler og det som blir igjen hjemme

Den mest ergerlige feilen er også den vanligste: laderen ligger igjen. Eller kabelen. Eller det var batteriene som aldri kom i laderen kvelden før. Slike ting har lite med teknikk å gjøre og alt med rutine å gjøre.

Jeg ber kursdeltakerne legge ladeplanen inn i pakkelisten sin, slik at den ikke bare er en hodetanke. Lad alt kvelden før, merk fulle og tomme batterier, og ha en fast plass i sekken for laderen. Hvis det finnes strøm på lokasjonen, sjekk på forhånd hvor stikkontaktene er og om du kan lade underveis.

En liten, tydelig regel hjelper: batterier som er brukt, snus eller merkes, så du aldri setter et tomt batteri i kameraet i god tro. Det høres banalt ut, men det sparer deg for mange minutter på stedet.

Ingen reserve, og ingen plan for hva som skjer hvis strømmen går

Selv med en god beregning kan noe gå galt. Et batteri er gammelt, en kabel er defekt, eller dagen blir lengre enn planlagt. Den som har regnet nøyaktig til siste minutt, har ingen sikkerhet igjen. Derfor lærer vi å legge inn en reserve, ofte rundt en tredjedel ekstra, og å ha en plan for hva som prioriteres hvis strømmen blir knapp.

Bestem på forhånd hva som kan slås av først. Lampen kan kanskje erstattes av dagslys, skjermen kan dimmes, og de viktigste opptakene bør tas tidlig, mens du fortsatt har god margin.

Det er også her befaring betyr noe. Hvis du vet at det finnes en stikkontakt i rommet, kan du lade underveis. Hvis ikke, må planen bære hele dagen alene. Å vite forskjellen gir ro, og ro gir bedre opptak.

• Legg inn en reserve på rundt en tredjedel
• Avgjør på forhånd hva som slås av først
• Ta de viktigste opptakene tidlig

Planen som ikke blir skrevet ned

Den siste feilen er at planen bare finnes i hodet. Du vet hva du har regnet ut, men når en annen skal overta oppsettet, eller når du selv er sliten på slutten av dagen, forsvinner detaljene. En batteriplan som ikke er nedskrevet, er egentlig bare en antagelse.

Skriv den ned på ett ark: hva som trekker strøm, hvor mange batterier som er med, når de skal byttes, og hvor laderen er. Legg arket i sekken sammen med pakkelisten. Da kan den som tar over lese seg opp på to minutter og fortsette uten å måtte ringe deg.

Dette er en del av det vi kaller overlevering, og det er ofte her enkle oppsett skiller seg fra de som fungerer over tid. Et ark med fem linjer gjør mer nytte enn et dyrt batteri som ingen vet hvordan skal brukes.